Historie og kulturlandskap
Blankvannsbråten er en del av det utvalgte kulturlandskapet Nordmarkaplassene, som omfatter Finnerud, Slagteren, Svartorseter og Blankvannsbråten. Disse områdene består av gamle skogsplasser med tun og innmark med slåttearealer og tidligere beitemark.
Slåttemarka her er et resultat av lang tids bruk. I Nordmarka var skogdrift og tømmerfløting lenge hovednæringen og enga ble slått for å skaffe fôr til gårdens hester, som var viktig arbeidskraft i skogsdriften. Kyr har også beitet her, etter slåtten.
Skjøtsel og biologisk mangfold
Slåttemark er en gammel driftsform og kalles en seminaturlig eng, fordi den er formet av menneskelig bruk, men uten kunstgjødsel eller pløying. Slike enger er avhengig av jevnlig skjøtsel for å opprettholdes. Når enga slås en gang i året, får mange plantearter lys og plass til å blomstre og sette frø. Dette gir livsgrunnlag for særegne plantesamfunn som ikke ville klart seg i enger som enten beites hardt eller gror igjen og visner naturlig. Busker og kratt fjernes ved behov for å hindre gjengroing.
Den kontinuerlige bruken over lang tid har gjort slåttemarka på Blankvannsbråten spesielt artsrik. Kalkrikt jordsmonn, slått og historisk beitebruk har stor betydning for hvilke arter som finnes her i dag. Hvilke dyr som har beitet og hvordan slåtten har blitt utført, påvirker sammensetningen av planter og insekter.
Slåttemarka er leveområde for flere krevende og truede arter som er tilpasset nettopp denne type miljø. Fordi slåttemarkene har ulik brukshistorie og naturgrunnlag, utvikler hver eng sin karakteristiske sammensetning av plante- og insektarter. På Blankvannsbråten vokser blant annet Marianøkleblom (VU), Enghavre (NT), Hjertegras (NT) og Bakketimian (NT).
Vern og ferdsel
Slåttemarka er sårbar for ferdsel og både den nordlige og sørlige slåttemarka på Blankvannsbråten er vernet som landskapsvernområde. Tråkk fra fotgjengere, syklister, kjøretøy og ridende kan skade de verdifulle plantene som vokser her. Derfor kan man ikke ferdes fritt i slåttemarka, men må benytte avsatte stier. Den nordlige slåttemarka er helt sperret for ferdsel, mens den sørlige slåttemarka har en tursti som går videre til Slagteren, et av de andre områdene som hører til Nordmarkaplassene. Takk for at du følger stiene og viser hensyn til de sårbare naturverdiene. Da kan også fremtidige besøkende få oppleve det rike plante- og insektlivet i slåttemarka. Som ellers i marka skal alt avfall og matrester tas med hjem. Dette er viktig for å hindre spredning av uønskede arter, sykdommer og skadelige kjemikalier, og for å ta vare på naturverdiene i området.
