Hogstformer
Hogst eller sluttavvikning omfatter i motsetning til tynning, ungskogpleie og foryngelse, siste stadie i et tres levende livsfase. Trærne blir ved sluttavvirkning felt ned og kappet opp for å selges for best mulig pris. Dette sikrer råstoff til en rekke produkter.
Det er to hovedtyper hogstformer i det norske skogbruket. Det er lukkede hogster og åpne hogster. De to begrepene viser til hvor mye trær som blir stående igjen eller hvor åpent landskapet blir etter hogsten.
Åpne hogstformer
Åpne hogstformer er flatehogst og frøtrestillingshogst. Flatehogst er best egnet i tett og ensjiktet granbestand der krone og rot er mindre utviklet, og hensikten er å skape en flate i bestanden oppbrutt av noe gjenvekst og noen få andre trær. Ved frøtrestillingshogst settes igjen flere trær, og hovedhensikten er å sette igjen større trær som kan spre frø for å få opp nye planter, f.eks. furu.
Lukkede hogstformer
Ved lukkede hogstformer er hensikten å få et fleraldret og flersjiktet bestand, og det kan gjøres på ulike måter:
· Selektiv hogst, også kalt bledningshogst eller plukkhogst, der de største trærne plukkes ut og felles.
· Småflate- eller gruppehogst der trærne felles på en flate på opptil 2 dekar om gangen.
· Skjermstillingshogst der 16-40 store trær står igjen som en vegetasjonsskjerm samtidig som det kommer lys og plass til nye planter kan spire og vokse opp.
Det finnes også andre former for lukket hogst som kanthogst, fjellskoghogst m.fl., men de tre over er de vanligste formene lukket hogst i Oslomarka.
Omstilling og skjøtsel for lukket hogst
For å få til lukkede hogstformer er det ofte nødvendig å foreta tynning og ungskogpleie som skaper en flersjiktet og fleraldret skog der det blir mulig å foreta lukket hogst. Det kan også være nødvendig å foreta omstillingshogst i skog som ikke er helt tilpasset for en lukket hogstform. Et eldre, ensjiktet og tett granbestand er ikke egnet for lukket hogst, og slike bestander er typiske eksempler på bestand der man er for sent ute med god skogskjøtsel for å tilrettelegge for lukket hogst.
Hvor er det egnet å foreta lukket hogst?
Lukkede hogstformer krever oftere inngrep, og det er derfor lønnsomt å velge bestand som ligger nær skogsbilvei og traktor-/driftsvei. Mindre tømmervolum skal ut fra bestandet hver gang, og for å holde transportkostnadene nede målt som kr./avvirket volum, er det viktig med ganske korte transportavstander. Det må samtidig ikke være for bratt, og vegetasjonstypen eller jordas produksjonsevne må være egnet slik at produksjonen kan være god nok for lønnsom drift. Et krav om trær med god spredning i alder er en god regel for at det skal bli vellykket.
I dag er prisene for tømmer gode slik at et strengt krav til lønnsomhet ved lukket hogst kan veies mot høye priser. Området bør ikke være råteutsatt eller vindutsatt. Det må være egnede treslag, og diameterspredningen må være med en høyere andel mindre trær. Det må være gode forhold for naturlig foryngelse.
Når en større andel av trærne skal stå igjen i skogen etter hogstinngrepet, er det viktig å ta mer hensyn til at det ikke skal bli skader på de gjenstående trærne. Det er derfor bedre å gjennomføre hogsten på vinteren med tele og/eller snø.
Lukket hogst har fordeler akkurat som åpne hogstformer. I et klimasmart skogbruk gjelder også dette. Lukket hogst er med å skape et mer variert og mangfoldig skogbilde og landskap.
Her kan du lese mer om prosjekt lukket hogst og klimasmart skogbruk på våre sider.
Her er noen nettsider der du kan finne mer informasjon om emnet:
Lukket hogst • Skogkurs
NIBIO Brage: Lukkede hogster - produksjon, foryngelse og økonomi