Kommunen behandler søknaden etter forskriften, som er hjemlet i Skogbrukslova og Jordlova, og i tillegg gjelder egne bestemmelser om uttalelser innenfor Marka. Kommunen skal sørge for at miljø, landskap, kulturminner, friluftsliv og andre interesser blir tatt hensyn til. Både nybygg og ombygging er søknadspliktig.
Hovedformålet med veien må være skogbruk og/eller jordbruk, hvis ikke kan søknaden bli behandlet etter plan- og bygningsloven. Det er vanligvis flere skogeiere som har nytte av en skogsbilvei, og det er ofte flere interessenter i en vei. Dersom veien er mer enn 50% for landbruksformål, skal den saksbehandles etter landbruksveiforskriften.
Forskriften gjelder også etablering av massetak som er nødvendig i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegg og eventuelle tilgrensende landbruksveier, samt velteplasser, møteplasser, snuplass m.m.
Ny landbruksvegnormal
Fra og med 01.01.2026 gjelder en ny normal for landbruksveier, trykk her. Den beskriver veitype og krav på stigning, veibredde, kurvatur, stikkrenner, velteplasser, møteplasser m.m. for hver veitype. I den nye normalen for landbruksveier legges det mer vekt på klimatilpasning og naturfare, og risikoanalyse skal gjennomføres. Regionkontoret følger den nye landbruksvegnormalen ved saksbehandling av søknader. De nye veiklassene for skogsbilveier er:
- Veiklasse 1 - offentlige veier etter Statens vegvesen sine vegnormaler med Håndbok N100 som den viktigste.
- Veiklasse 2 Helårsvei
- Veiklasse 3 Standard veg
- Veiklasse 4 Barmarksvei
- Veiklasse 5 Barmarksvei for tømmerbil uten henger
- Veiklasse 6 Vintervei
Veiklassene for traktorveier er veiklasse 7 Standard traktorvei og veiklasse 8 Enkel traktorvei.
Traktorveier har færre og mindre tekniske og geometriske krav enn skogsbilveier, slik at traktorveier kan f.eks. være brattere, smalere og ha krappere svinger enn skogsbilveiene.
Det er viktig å ha veien dimensjonert for den type trafikk som skal foregå der, både for sikkerhet, årstidsbruk, akseltrykk, kjøretøyslengde og kjøretøyets totalvekt. Veiene skal også være mer klimarobuste gjennom å tilfredsstille kravene til håndtering av overvann, helling og trasévalg.
Nybygging og ombygging
Det skilles mellom nybygging og ombygging av bilveier og traktorveier. Les mer om normalene for landbruksveier. Nye veier er veitraseer der det ikke har vært vei tidligere. Ved forlengelse av eksisterende landbruksvei kalles det også nybygging for det som er nytt.
Veier som ved vesentlig opprusting blir hevet til en ny og bedre veiklasse, skal også søkes om før opprustingen. De faller inn i begrepet ombygging av vei.
Veisøknad
Landbruksdirektoratet har veisøknad som skal fylles ut og sendes til Regionkontor Landbruk, og videre føringer for hvordan man skal gå frem for å søke. Vedlagt veisøknad for skogsbilvei må det følge:
- Kart over vei, med inntegnet dekningsområde for skogbruk, og evt. planlagte massetak og andre tiltak
- Formålet med veien
- Lønnsomhetsberegning
- Beliggenhet for kjente miljøverdier, områder med kjent flom-/skredfare, eksisterende bebyggelse eller annen infrastruktur som kan bli berørt av veitiltaket.
Det skal framgå av søknaden hvordan hensynet til å minimere faren for flom, erosjon, løsmasseskred og negativ påvirkning på kjente miljøverdier skal ivaretas i forbindelse med tiltaket. Alternative traseer som har vært vurdert, bør/må fremgå.
Det inngår i den nye landbruksvegnormalen økte krav til vurdering av klimatilpasning og naturfare slik at mer kan bli nødvendig å sende inn.
Til søknad om traktorveier i skogbruket som omfattes av forskriften, skal minimum kart som viser drifts-/dekningsområdet og veitraseen vedlegges utfylt søknadsskjema.
Kontakt din tømmerkjøper eller andelslag for hjelp til veiplanlegging med eventuell byggeplan. For spesielt skogsbilveier er det en stor fordel med digital vegmodell utarbeidet av kompetente fagpersoner.
Ta gjerne kontakt med landbrukskontoret ved spørsmål om veibygging og søknadsrutiner.
